Oslo/Østlandet
Omsider fikk vi arrangert et nytt medlemsmøte i 2020. Som vanlig var vi i auditoriet på Veidekkes hovedkontor på Skøyen, men på grunn av Corona-situasjonen kunne vi ikke være så mange. Vi hadde satt en grense på 25 deltakere og derfor ble bare medlemmer invitert og ikke medlemmenes ledsagere.
Seniorklubbens nye leder, Nils Røren, ønsket velkommen og ga ordet videre til Veidekkes konsernsjef, Jimmy Bengtsson. Bengtsson fortalte først litt om sin bakgrunn. Etter avsluttet utdannelse begynte han i Skanska, der han var ansatt i 16 år. Deretter gikk han over til selskapet Arcona i Stockholm og i 2007 ble han daglig leder i selskapet, som Veidekke for øvrig kjøpte i desember 2013. Da Per Ingemar Persson, som var leder for Veidekkes virksomhet i Sverige, sluttet i 2015, overtok Bengtsson som leder for Veidekke Sverige. Denne stillingen hadde han fram til han for vel ett år siden overtok som konsernsjef i Veidekke etter Arne Giske.
Bengtsson kommenterte Veidekkes organisasjon etter salget av eiendomsvirksomheten. I dag har Veidekke en tydelig geografisk orientering, og i Norge er selskapet nå inndelt i to enheter: Bygg og Infrastruktur. Bygg driver landsdekkende byggevirksomhet: boliger, yrkesbygg, skoler og andre offentlige bygg. Infrastruktur driver landsdekkende virksomhet innenfor anlegg, asfalt, pukk og grus samt veivedlikehold. I Sverige er selskapet samlet i én virksomhet: Veidekke og i Danmark er det Hoffmann som står for virksomheten.
Veidekke bygger fortsatt på verdiene i «Veidekkehuset», som alle vi i seniorklubben kjenner godt. Involvering av de ansatte står høyt på agendaen. Dessuten er fokus på miljø meget viktig. Det omfatter for eksempel virksomhetens påvirkning på klimaet og hvordan selskapet håndterer miljørisiko. Dette er områder som både eiere og oppdragsgivere er opptatt av og stiller spørsmål om. Det forventes at firmaet har «koll» på klimapåvirkningen. Miljøspørsmål står derfor høyt på agendaen i Veidekke. Eksempler er fossilfrie byggeplasser på alle nye prosjekter, noe som reduserer utslippene av klimagasser med 74 %. Andre eksempler er utviklingen av lavtemperaturasfalt, og kildesortering av avfall på alle byggeplassene.
Vi sier mange takk til konsernsjef Jimmy Bengtsson for at han tok seg tid til å være med på møtet vårt.
Deretter fikk vi besøk av en ekstern foredragsholder, Øyvind Jahr, som snakket om «Tiden og verden», et interessant og tankevekkende innlegg med artige illustrasjoner og masse informasjon fra tidenes morgen.
Han nevnte årringene i verdens eldste tre, som viste at treet hadde blitt 2700 år gammelt. Han nevnte koraller i havet som kan bli over 4000 år gamle, og snakket om skilpadder: den eldste var 189 år. Den rake motsetningen er døgnfluene, som bare lever i ett døgn etter de er blitt klekket.
Jahr nevnte ting som at universet er 13,8 milliarder år; han var innom astronomene Georges Lemaitre og Edwin Hubble og «The Big Bag Theory», Albert Einstein og teorier om hastighet og gravitasjon. Det er 4,6 milliarder år siden vårt solsystem ble dannet. Mennesket, homo sapiens, har eksistert i 300 000 år.
Han snakket om tidsbegrep som natt og dag, og om hvordan menneskenes livsrytme har tilpasset seg. Det er 29,5 døgn mellom hver fullmåne.
Sumerfolket i Mesopotamia oppfant kalenderen med 12 måneders omløp og 354 dager – 11 mindre enn vi regner med i dag. Han nevnte babylonerne som overtok kalenderen fra Sumerfolket, og Romerriket som laget en kalender med måneder med navn blant annet etter forskjellige guder, og Julius Cæsars reform i år 46 før Kristus som førte til at 1. januar ble selve nyttåret. Han var innom munken Dionysius Exiguus som startet tidsregningen ut fra Anno Domini (Jesu fødsel); pave Gregor den XIII som i 1582 innførte den gregorianske kalenderen, som også ble brukt i Norge.
Han nevnte hvordan ulike land og steder i samme land hadde forskjellig tid, noe som blant annet førte til problemer med å lage rutetabeller. Man opererte etter hvert med «jernbanetid», «Londontid», «Englandtid», «Frankriketid» osv. Etter hvert fikk man Greenwich Mean Time (GMT) som man brukte til 1972. Man opererer med TAI (atomtid), UT1 (jordrotasjon) og UTC (koordinert atomtid, som er atomtid pluss 1 sekund av og til) som er det vi benytter nå.
Jahr beskrev ulike tidsmålere: Solur, mekaniske ur, vekkerur, ja, til og med så små ur at de fikk plass på fingeren, såkalt ringfingerklokke. At disse klokkene ble populære, skyldtes ikke minst Jean Calvin (1509-1564), en fransk/sveitsisk teolog, reformator og åndelig leder. Han forlot Frankrike på grunn av forfølgelse og flyttet til Sveits. Der forbød han i 1541 kvinner å gå med smykker, men klokker var unntatt fra denne regelen, og dermed dukket ringfingerklokkene opp. Sveits har for øvrig opparbeidet seg en posisjon som verdensledende innen urmakervirksomheten.
I 1955 fikk vi det første nøyaktige atomuret basert på grunnstoffet Cesium. I dag har vi GPS-satellitter som sender signaler til jorden. Det tar under et tiendels sekund fra signalene sendes ut 20.000 km over jorden til vi får signaler på mobiltelefonen. For en utvikling!
«Tempus fugit» – tiden flyr – og det gjorde den sannelig denne kvelden også.
Etter foredraget gikk vi til kantinen, der det i god Corona-ånd og med rikelig avstand var dekket bord til oss. Praten gikk livlig, og vi fikk servert en gryterett og mineralvann/vin etter ønske. Til dessert var det eplekake og is. Et godt, mettende og hyggelig måltid, og vi sender en stor takk til den dyktige staben i kantinen.