Seniorklubbens første medlemsmøte i 2024 var 14. februar i auditoriet på Veidekkes hovedkontor på
Skøyen, og der var vi alt 30 fremmøtte.
Vi fikk høre et glimrende foredrag av Halvor Tjønn. Temaet og foredraget var meget tankevekkende
ut fra situasjonen i verden og ikke minst i Ukraina i disse dager. Jeg tror vi alle følte på en stor uro
etter Tjønns innlegg.
«Hvorfor ble Russland aldri noe demokrati?
»Halvor Tjønns interesse for Russland og historie startet for 60 år siden. Etter hvert ble han
korrespondent for Aftenposten i Moskva, der han var i 11 år. Tjønn har over 30 års erfaring som
journalist, kommentator og forfatter.
I den kalde krigen og gjennom 90-tallet sto Vesten sammen, men i dag vet man ikke helt hva en skal
foreta seg. Det er lite hyggelig å vokse opp for unge mennesker i dag, mente Tjønn. Han innledet sitt
foredrag med en film fra krigen i Ukraina og en tale av Volodymyr Zelenskyj. Ukraina er på vei mot
demokrati, mens Russland går mot autokrati. Vi må prøve å forstå hvorfor Russland er så forskjellig
fra oss; landet er organisert på en helt annen måte. Grunnprinsippet i alt samfunnsliv i Russland er
«Vlast» dvs. «Makt». I Russland er nøkkelspørsmålet: «Hvem har makt?» Kontrasten til makt er stat,
som vil si likevekt eller noe som finnes (fra latin: status).
Tjønn nevnte romertiden og Ciceros «De Res Publica»: om den offentlige staten eller om republikken.
I det gamle Romerriket var det alltid to konsuler fordi en ene ikke skulle ha mer makt enn den andre.
Det må være maktfordeling: én person kan ikke inneha all makt. I Håkon den godes saga i
«Heimskringla» står det at «Kongen skal herske i samsvar med loven». Hvis kongen ikke gjør det, kan
folket ta livet av ham. I Russland heter det ikke stat, men gosudarstvo, som betyr
«herredømme/herskermakt». Herskermakten i Russland har aldri vært delt, men er enhetlig og
ubegrenset. Makt = eiendom.
I Russland er politikk ikke «det muliges kunst», men derimot «det å herske», også i forhold til andre
land. I følge Tjønn er Finland det landet Russland respekterer mest, på grunn av Mannerheim.
Mannerheim var riksforstander i Finland i 1918-1919 og president i perioden 1944-1946. Han ledet
bl.a. de finske styrkene under vinterkrigen (1939-1940) og fortsettelses krigen (1941-1944) mot
Sovjetunionen. Tjønn hevdet at etter Finland, er det Tyskland, USA og Iran som Russland har respekt
for.
I middelalderen var Russland delvis en vikingestat. Kyiv var sentrum for denne staten, med fylkesting
og byting. I 1237 ble staten utsatt for et mongolsk angrep som ødela alt, og 6. desember 1240 ble
Kyiv jevnet med jorden, og både Russland og Ukraina kom under mongolenes åk.
I Moskva ble det dannet en motmakt til mongolene. Moskvastaten hadde bare én maktinstitusjon,
nemlig tsaren. Tsaren hadde all makt. På 14- og 15-hundretallet var statens «raison d’être» det å føre
krig hvert eneste år. Det var adelen som ledet tsarens armé, og for å være adel, måtte en kun gjøre
tjeneste hos tsaren. Soldatene var bønder. Tsaren innførte også «livegenskapet», og bøndene ble
etter hvert adelens eiendom. Denne staten var en hellig stat: «det tredje Roma». (I år 476 inntok
tartarene og germanerne «det første Roma». I 1473 inntok muslimene Konstantinopel, som var «det
andre Roma». Moskva ble dermed «det tredje Roma» og det skal aldri bli noe fjerde Roma, sies det.
Den eneste sanne kristendommen er i Russland, blir det hevdet.)
Etter Ivan III, også kalt Ivan den store, som hersket fra 1462 til 1505, ble det opprettet et hemmelig
politi, det såkalte Oprilsjorina, en terrormakt som ble sluppet løs på det russiske folk. I 1572 ble store
deler av Novgorod ødelagt. Tsar Ivan IV, også kalt «Ivan den grusomme» erobret i 1552 Kazan, som
var tartarenes siste bastion. Han terroriserte folket i flere tiår, og tok til sist livet av sin sønn, som var
den siste i arverekkefølgen. Dermed falt staten sammen, men et folkelig opprør gjenopprettet
selvherskerdømmet i 1613. Under Tsar Peter I, som hersket fra 1682 til 1725, ekspanderte riket. Han
startet den store nordiske krigen mot Sverige, og året 1703 ble viktig i Nordens historie, for da nådde
den russiske hæren fram til Østersjøen.
I perioden 1725 til 1796 var Russland styrt av kvinnelige herskere. Keiserinne Katarina II (Katarina den
store) gjeninnførte selvherskerdømmet. Hun ble fremstilt som Minerva (den romerske gudinnen for
visdom), og hun fortsatte ekspansjonen mot vest og sør. Polen ble «spist opp», og i 1793 opphørte
Polen å eksistere. Målet for Katarina var Konstantinopel der barnebarnet Konstantin (!) skulle styre.
Polen og Litauen ble spist opp i tre «jafs».
Omkring år 1800 var Europa gjennom en politisk endring: da ble det «folkemakt», men dette skjedde
ikke Russland. Der var det «ortodoksi» (rettroenhet) og det vil si selvherskerdømme og nasjonalstat.
Uten selvherskerdømme kunne ikke Staten fortsette. Tsaren var «Gud» på denne jord.
Første verdenskrig førte til sammenbrudd og bolsjevikene overtok. Lenin overtok som «den
gudommelige herskeren». Han hersket fra 1917 til han døde i 1924. Ideologen var Lenin, men den
som gjennomførte omveltningene, var Leo Trotskij, men da Lenin døde, kom Josef Stalin inn i bildet
og fordrev Trotskij.
Stalin utøvet makt. Gamle medarbeidere ble behandlet som kriminelle, fordi Stalin mistenkte dem
for ikke å fremstille ham riktig. Stalin ble fremstilt som større enn alle folk, og 2. verdenskrig ga Stalin
kontroll over hele Øst- og Sentral-Europa. Stalin døde i mars 1953. Da ble det panikk i Moskva fordi
lederen var borte, og fortsatt er det alltid friske blomster på Stalins grav. Etter Stalin kom Khrusjtsjov
inn i bildet og etter ham Bresjnev.
I mars 1985 fikk imperiet ny hersker, Gorbatsjov. Han tvilte på den politiske utviklingen, og innførte
endringer. I 1991 var det forsøk på statskupp, og Gorbatsjov ble arrestert og Jeltsin kom til makten.
Ingen takket Gorbatsjov for hans innsats, og særlig ikke Putin, som har vært Russlands president
siden 2012. Putin er født i 1952 og var statsminister fra 1999 til 2000, president fra 2000 til 2004,
president fra 2004 til 2008, statsminister fra 2008 til 2012 da han igjen ble president. Putin
anerkjenner ikke den orden som ble skapt etter den kalde krigen, nemlig 15 uavhengige land, og i
2008 ble det satt i gang krig mot Georgia.
Vinteren 2012 samlet folk seg om en parole «Russland uten Putin, ned med selvherskerdømmet».
Hundretusener samlet seg i Moskva 23. februar i 2012, men Putin samlet massevis av mennesker på
stadion og kjempet for sin politiske eksistens.
I 2014 annekterte Russland deler av Ukraina. Putin hevdet at det bare var i nært samarbeid med
Russland at ukrainere kunne være ett folk og en suveren stat. Den 24. februar 2022 startet Putin
kampen for å gjenopprette det gamle imperiet. Han vil være «vanlig russisk hersker». Kirke og stat
opptrer i symfoni, makten er tilbake både internt og eksternt. Putin vet hva Vlast – Makt dreier seg
om, sa Tjønn. Han avsluttet sitt foredrag med å spille Ukrainas nasjonalsang: «Ennå er ikke Ukraina
død». (Men ennå lever Ukrainas frihet). Tjønn avsluttet med å si at dersom Ukraina taper krigen, blir
friheten og demokratiet i Europa satt tilbake med mange tiår. Putin vil utnytte potensiell seier over
Ukraina til å presse Europa og europeiske verdier tilbake. Derfor er Ukrainas kamp vår kamp.
Etter foredraget gikk vi ut i kantinen og der fikk vi nok en gang servert et bedre måltid, og fikk god tid
til en prat med gamle kolleger.
/gb