Oslo/Østlandet
Onsdag 19. februar hadde vi fotokveld med vår «egen» fotograf, Ola Jon Sinding-Larsen. I alt var vi 35 medlemmer og ledsagere til stede til tross for at det jo var vinterferie.
Ola Jon hadde så å si fått interessen for fotografi inn med morsmelken. Hans morfar og oldefar var fotografer, mens hans mor var billedhugger, så helt fra han var liten, har han vært omgitt av fotografier, malerier, grafikk og skulptur. Oldefaren, Christopher Gade Rude, etablerte en fotografforretning i Drammen i 1865, med filialer på Modum og i Christiania. Morfaren, Ernst Daguerre Rude, som for øvrig var oppkalt etter fotografiets oppfinner, Louis Daguerre, overtok etter hvert filialen i Christiania og drev den videre.
Det første fotografiet, daguerreotypiet, ble dannet på en forsølvet kobberplate som var påført joddamp. Det ble fremkalt med kvikksølvdamp som var oppvarmet over en spritflamme, og deretter ble det fiksert med natriumsulfat og skyllet med destillert vann. Daguerreotypiet var i bruk frem til 1860.
Sammenlignet med dagens bilder var daguerreotypiene veldig små, og Ola Jon hadde med to daguerreotypier som viste dette. Det ovale bildet er bare 6 cm høyt og er fra 1849. Det viser en annen av hans oldefedre, som den gang var 17 år.
Det neste bildet er fra 1859, og det er også ganske lite, men på den tiden laget man «forstørrelser» ved å tegne av etter originalen, og forstørrelsen til høyre er på hele 40 x 50 cm.
Etter videre eksperimentering begynte man å bruke en glassplate som bildemedium. Da fikk man et negativt bilde som ble lagt på sort fløyel, og som, når det ble riktig belyst, ga et positivt bilde. Dette ble kalt et ambrotypi, og var i bruk fra 1852 til 1870.
Et alternativ til bruk av glassplater var å legge en lysømfintlig emulsjon på en sort eller brunlakkert jernplate, ferrotypi, noe som ble brukt fram til 1930. Fra glassplatene fant man metoder for å kopiere negativene til positive papirbilder. Dette ble i første omgang i visittkortformat, gjerne med fotografens navn trykket på foran eller bak på kortet.
Glassplateteknikken ble utviklet videre, og man fikk plater med en tørket emulsjon i stedet for en som måtte påføres platen fuktig. Til å begynne med måtte fotografene også ha med seg laboratorium og mørkerom i tillegg til kamera og stativ når de skulle ut og ta bilder. Fremkallingen måtte nemlig skje så å si umiddelbart.
Vi fikk se bilde av et fotografiapparat, et såkalt tørrplatekamera, fra ca. 1920. En fordel med dette kameraet var at det kunne gå noe tid fra eksponering til fremkalling. Deretter fikk man erstattet glassplatene med film.
Og etter som tiden gikk, ble svart/hvitt-filmen erstattet med fargefilm; negativ film ble erstattet med positiv, og analoge bilder ble erstattet med digitale!
Ola Jon benytter ofte et 500 mm objektiv i et såkalt halvformat-kamera, noe som tilsvarer 750 mm med et 35 mm filmkamera, og det er jo imponerende nok. Det vil si, hvis vi da ikke sammenligner med det vi fikk se da vi besøkte Solobservatoriet i fjor høst, som jo var et 10.000 mm kamera!
Ola Jon viste også en del bilder fra de siste turene våre, blant annet Stockholm, Island, Dalen Telemarkskanalen og Kiel (se referat og bilder fra turene et annet sted på Seniorklubbens hjemmeside), men så gikk han over til sin store hobby; FUGLER!
Hans interesse for fugler og fotografering av fugler økte voldsomt etter at hans søster overtok to småbruk ved Varangerfjorden i Finnmark, og der var han ofte på besøk, og det var fuglene også. I løpet av en helg kunne det dukke opp ikke mindre enn 52 ulike fuglearter i området. Men han behøver jo slett ikke reise helt til Finnmark for å se vakre fugler. Her i Oslo-området er også fuglelivet stort, som f.eks. i hekken utenfor leiligheten midt i byen.
Vi fikk se bilder av krykkjer som sitter i en fjellvegg i langt oppe i nord og en lappspove, og dessuten to «søringer» som besøkte naboens hekk: en grønnfink og en rødvingetrost, som forsyner seg av modne bær fra barlindbuskene.
Østensjøvannet er et meget populært sted for fugler (og fotografer), og Ola Jon drar ofte dit ut for å ta bilder. Vi fikk se bilde av en rustand og en krikkand.
Det er veldig mange ender i Østensjøvannet, og vi så bilder av toppand og noen laksender. Ola Jon kommenterte at laksand-hunnen skiller seg ut fra mange andre hunfugler. Laksanda er nemlig litt mer «rocka», enn de andre hunfuglene, som er ganske grå eller lik hannen!
Så kom bilde av en våryr kvinand (på engelsk heter den golden eye), som har fått med seg madamen på leken. Vi så en stjertmeis som jakter insekter i et piletre (til venstre), mens en buskskvett fanger insekter i sivet.En grågås går ned for landing, og blir jaget av en knoppsvane som passer på ungene sine. Vi ble vitne til toppdykker-kurtise, og en toppdykker-mor og barn på tur.
Vi fikk se to bilder av gråhegre og en vakker stillits (ved Østensjøvannet), en ærfugl (på Bygdøy) og en vipe (i Sørkedalen), en flaggspett fra Oslomarka, en rødstrupe fra en park i Edinburgh (!) og to isfugler) fra Sandvika, og helt til slutt: en vakker tjeld fra Holtekilen!
Stor takk til Ola Jon for et flott kåseri, og for at vi fikk et innblikk i hans store fotosamling.
Kvelden ble også denne gang avsluttet med ost, kjeks og vin/mineralvann i kantinen, og som vanlig gikk praten livlig ved bordene. Det var med andre ord en meget trivelig kveld, bortsett fra helt på slutten, da noen hadde kommet borti/trykket på nødåpnerknappen ved utgangen slik at dørene spratt opp og alarmen satte i gang for fullt. Og det tok tid før Securitas dukket opp og fikk ordnet det hele. Så her må vi skjerpe oss til neste gang: Være tålmodige og som vanlig vente på å bli sluppet ut av en med nøkkel.